hits

Når verden er snill i noen dager!

NORWAY CUP 2018: De kommer fra Cape Town. Kaller seg for Super Lucky Stars. I disse dager seiler de på en sky som heter Norway Cup. Oddrun Bruseth og Care 24/7 har hjulpet dem med alt som trengs. Penger, organisering, motivasjon og hjerter som brenner for å hjelpe andre. Jeg beundrer slike folk. Som ikke bare gir penger, slik vi i Norge jo kan, men som faktisk gjør noe helt konkret. Reiser til Sør-Afrika, jobber der, ser at behovet for hjelp er endeløst - og sørger for at drømmer blir til virkelighet.

Utrolig møte med fotballbrødre

 

Denne kvelden er jeg og Bodil på Jordal skole. Det er torsdag og fortsatt noen dager igjen til første kamp i Norway Cup. Vi tar en drosje oppover fra sentrum. Godt å være passasjer, etter en lang dags kjøretur fra Jondal i Hardanger og over til hovedstaden. Nede i veien ser vi at Oddrun og John (Bråten) kommer. Kvelden før tok de imot de ti unge fotballspillerne fra Cape Town. Sammen med deres to ledere. Da hadde de med klær, sko, baller og alt som skal til for et par fotballuker i Norge. Masse arbeid ligger bak. Store beløp er blitt samlet inn. Mye omsorg, mange utfordringer og sikkert også bekymringer. Men; denne torsdagskvelden i Oslo er alt bare fryd og gammen. Det er bare ett skår i gleden. En av spillerne fikk ikke visum i tide. Derfor er de bare ti spillere.

John Bråten og Oddrun Bruseth. Du verden for en innsats, for en omsorg.

 

«Vi fokuserer ikke på det. Vi er bare så glade for å være her. Takk til alle som har gjort dette mulig,» sier Shuan, en av to ledere. Han er engasjert, klok og velartikulert. Du kjenner etter to sekunder at du liker ham. Mannen som har vært Oddrun og Care 24/7 sin kontakt i Cape Town. Nå er han i Oslo med guttene sine. Vi står bak skolen hvor de bor de første dagene av oppholdet. Guttene er i en drøm. Kikker på telefonene sine med bilder av det de har opplevd denne dagen. Gatemusikanter, folkeliv og bilder av hverandre. Telefonene er for øvrig det eneste de har av verdier å snakke om. Som de har klart å skaffe seg. For å bli en del av den verden der du og jeg holder til.

«I will cry the day we leave Norway,» sier en av ungdommene, smilende og åpen. Jeg vet ikke hvilket liv han har i Cape Town. Men jeg får vite at de ikke klarer å stille opp med lag til enkelte fotballkamper, fordi de ikke har råd til transport. Å gå, blir for farlig. Det er hverdagen i guttenes fotball-liga. Da tenker jeg på våre ungdommer, som blir kjørt til Sande stadion eller Leikarvollen. De lever i en annen virkelighet. Men de samme ungdommene møtes like fullt til kamper i Norway Cup. Da er de likeverdige.

Vi fikk snakket om mye....

 

Du kjenner kreftene av noe stort når du møter guttene. «Rørende. En stor opplevelse,» sier Bodil etterpå. Men før vi kommer så langt, tar vi en prat om litt av hvert. Og om fotball. "Er det noen Liverpool-supportere her, da" spør jeg. Har rimelig trua. Men blir skuffet. "Ingen," sier en av guttene. "Alle her er United-supportere," legger han til. "You will walk alone." Hører jeg flirende. Og vi er like gode venner. For det handler fortsatt om lidenskap og glede. Om drømmer og engasjement.

Med luer fra Tante Bodil. Og egen fane og flagg.

 

Shuan forteller at hans drivkraft ikke nødvendigvis er å vinne kamper, men å få engasjert ungdommene i noe positivt. Holde dem unna kriminalitet og heller se verdien av samhold og det å skape noe sammen. Men; enkelt er det ikke. I en by du ikke kommer deg til fotballkampene fordi det er for farlig. Der drømmene er så langt unna at de er vanskelig å få tak på. "Jeg håper noen av spillerne kan bringe dette arbeidet videre når jeg gir meg. Det er målet," sier Shuan.

For alle guttene er Norway Cup og Norge en inspirasjon, et håp som tennes. Uten Oddrun og Care 24/7 hadde dette vært umulig. Det vet de alle sammen. "Dette er så fine gutter, så skikkelige og positive," sier Oddrun. Hun er opprømt og glad. Også for henne er dette en drøm som ble virkelighet. Hjelpen hjelper. Alle timene, dagene - flere år.

Oppladning med krone-is.

 

Hun og Bodil går for å handle is og cola til hele gjengen. Det blir fest i trappa bak Jordal skole. Guttene henter fane og flagg, luene fra Tante Bodil tas på. Det er duket for fotografering. Det blir et bilde fylt av smil og glede, himmel på jord og verdens fineste fotaball-lag. Super Lucky Star. "Give me a hug (gi meg en klem)". Så klart vi må klemme. Vi er jo venner for livet.

Klare for kamp.

Etterpå går Oddrun og John, Bodil og jeg, nedover gaten mot sentrum. Jeg er rikere til sinns, og jeg er stolt over å ha fått møte så fine gutter, all the way from Cape Town. 16 timer med fly. I skrivende stund vet jeg at guttene vant sin første kamp. "Teknisk veldig gode, " kom det i en tekstmelding fra fotballekspert John Bråten. Jeg stoler på ham. Og takker ham, Oddrun og Care 24/7 for arbeidet de gjør, for omsorgen og omtanken de viser. 

For Super Lucky Stars handler det nå om neste kamp, mot Hallingdal. Så venter Molde. Så et sluttspill. Før det blir Cape Town igjen. Det blir garantert den tøffeste kampen.

Lykke til med alt. Måtte vi treffes igjen.

 

Ole M

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Legg meg til som venn

Bosatt på Grøa i Sunndal kommune. Er i overkant musikkinteressert, og har noen tusen vinylplater i musikk-kjelleren min. Er helt på høyden når jeg står på The Kop i Liverpool, og følger ellers nøye med Lyn i norsk fotball. Jobber som kultursjef i den utmerkede kommunen Sunndal. Gift med Bodil, vi har til sammen fem barn og åtte barnebarn. Eks journalist og redaktør.


Kontakt


olemans@hotmail.com


Kategorier



Arkiv




gratisdesign av Tonjemt