hits

Hotel Tia. En drøm. Et eventyr.

 

Forrige lørdag åpnet vi Hotel Tia i Liverpool. I kveld, en uke senere, sitter jeg alene i Grøavegen 63 og ser på noe som heter «Århundrets stemme». I Liverpool snakket vi hjerte og patriotpenger, i kveld er det verken hjerte eller "passion". Bare tull. Ikke synger de særlig bra, heller. Jeg synes konseptet er elendig.  Så da er det best å skru tiden tilbake. Til forrige lørdag. Bytte ut Chris Medina og Elg med Tage Herstad og David Fairclough.

Alan, Bruce, Tage og David. For en kvartett...

 

Hotel Tia, ja. Et steinkast fra hjemmebanen til Liverpool FC. Dette er først og fremst drømmen til broren min, Jostein, og til Tage Herstad, mannen med over 700 offisielle Liverpool-kamper bak seg. Sammenhengende. På veien kom flere til. Også jeg og Bodil. Noen med mye penger, noen med litt mindre. Vi ble en gjeng. Fra Bergen og Kyrksæterøra, fra Tingvoll og Sunndal -  og noen steder til. Pluss Liverpool. Der Jostein og Tage bor. Med sine familier.

George Sephton - legendarisk speaker på Anfield. Med på hotellåpningen. Her sammen med Bjørn, Kristin og Jostein.

 

Hotellet er ikke så stort. Åtte rom, 27 senger. Og en stor pub med tilhørende hage. Men; her er det virkelig ikke størrelsen som teller. Her har Liverpool-supporterne, både norske og andre, fått sitt eget sted like ved Anfield. «Endelig har vi fått et sted som er vårt,» var det en som sa. Litt beveget og preget av stundens alvor. For dette var ikke en hvilken som helst dag. Plutselig kunne det hende at Bruce Grobbelaar sto ved bordet ditt. Eller Alan Kennedy. For ikke å si David Fairclough. De tre legendene var der lenge, snakket med mange, ble avbildet og håndhilset på. «Jeg fikk ikke fram et ord,» sa Geir Røkkum, opprinnelig sunndaling, etter at han plutselig hadde gått seg på selveste Bruce Grobbelaar. Men et bilde ble det. Av de to.

Geir Røkkum (i midten) - en sann Liverpool-supporter. Her med venner fra Kongsvinger. 

 

Sola skinte, vi i eierskapet skinte og syntes at livet var litt mer enn ok. Folk strømmet på. Bruce Grobbelaar klippet snora. Tage og Jostein snakket. Ragnhild ledet det hele. Hele den store hagen var fylt av folk. Jeg vil tro rundt 500. Så ble det sang. Det ljomet utover hele Stanley Park. «Tenk at vi er en del av dette,» sa Lars Ole Hageskal fra Kyrksæterøra. Han er den som har støttet både Jostein og Tage mest i dette umåtelige store arbeidet. Odd Harry Sira fra Tingvoll smilte og koste seg i det fine været. Nøktern og rolig. Men veldig fornøyd med at Hotel Tia er noe han har satset på. Og puttet masse penger i. Jeg liker mannen. Ja, hele familien. Utrolig flotte folk. Det samme kan jeg si om de andre eierne. Vi er rett og slett blitt venner. En liten, sær gruppe av folk som har bidratt til noe helt spesielt.

Hygge i hagen. Tre fornøyde damer.

 

Snart ble det kamp. Liverpool mot Bournmouth.  Når vi er i Liverpool og møtes foran kampen, blir det gjerne litt prat om lagoppstilling, muligheter, Klopp og diverse annet. Sist lørdag fikk jeg pep-talken med selveste David Fairclough, superreserven - med et av de mest berømte målene i Liverpools historie, mot St. Etienne i Europacupen. «Det går ikke en dag uten at noen nevner dette målet,» sa han på åpningen, denne rolige og hyggelige mannen. Praten vår handlet om fotball. Kun det. Og om hotellet. «I'm impressed,» sa han. Og spådde grei Liverpool-seier litt senere på dagen. Noe som skulle slå til. Kampen ble en fest. Jeg og nevø Elias hadde kremplasser, og etter at Salah scoret et av de fineste målene jeg har sett, ble kampprogrammet mitt levert tilbake fra noen som satt et par rader framfor oss. «Det kom fra himmelen,» smilte han foran meg. Jeg takket og unnskyldte meg. Jeg hadde vel kastet det, da. Opp i luften. Tenkte jeg.

Jeg og selveste David Fairclough. Bruce Grobbelaar rett der bak...

 

Jeg er utrolig glad og stolt av å være en liten del av Hotel Tia. Stolt fordi jeg kjenner disse fine folkene. Utrolig imponert og takknemlig for innsatsen til Tage og Jostein. Ragnhild og Kamilla. Bodil og jeg dro hjem med den gode følelsen. Bodil er ikke den som sier så mye. Men denne helga var hun så tydelig bekvem og glad for både hotell og trivelige folk. Vi ble enige om at vi er heldige som får oppleve ting som dette. Søndag kveld fikk vi også møte håndverkere og andre bidragsytere. For en gjeng. For et miljø. Takk, alle sammen. Dette har gjort noe med livene våre. 

Fra åpningen. Ragnhild, Tage og Jostein. Bare Kamilla mangler. Jeg er full av beundring.

 

Jeg er dypt forelsket i Liverpool by. Og så klart i fotballklubben med samme navn. En dag håper jeg at vi kan slå oss sammen. For en kortere eller lengre periode. Det er drømmen. Om ikke det skjer, skal vi møtes så ofte som overhode mulig. Dyrke vårt gode forhold. Og Hotel Tia; det er allerede blitt et eventyr. Noe vi ikke trodde var mulig. Jeg sier som David Fairclough: See you next time.

Jeg og Elias på kamp. Bedre og mer kvalifisert selskap kan du ikke få...

 

Og her i stua er tv-en blitt svart. David Bowie snurrer rundt på platespilleren. Han synger om livet på Mars. Det er sikkert bra der, også. Bowie er bra. Kvelden er blitt sen. Og jeg har det helt utmerket.

Ole M

Et eventyr.

 For en gjeng. Legender, eiere og de som faktisk gjorde mye av jobben

 

 

 

 

Én kommentar

Erling Thomsen

22.04.2018 kl.00:11

STORT Tillykke med Hotellet og til Liverpool .
Herunder en skøn hyldest til Liverpool fra os i Langeskov , Danmark.
Hils familien Ole .
https://www.facebook.com/11MoSalahLFC/videos/1083499611799260/?hc_ref=ARTGHS36H0KQqWOmBlarL364tbsc7k7lWLehI2JkW4RvBeIEzHPEk7CCsmTCmll-LqI

Skriv en ny kommentar

Legg meg til som venn

Bosatt på Grøa i Sunndal kommune. Er i overkant musikkinteressert, og har noen tusen vinylplater i musikk-kjelleren min. Er helt på høyden når jeg står på The Kop i Liverpool, og følger ellers nøye med Lyn i norsk fotball. Jobber som kultursjef i den utmerkede kommunen Sunndal. Gift med Bodil, vi har til sammen fem barn og åtte barnebarn. Eks journalist og redaktør.


Kontakt


olemans@hotmail.com


Kategorier



Arkiv




gratisdesign av Tonjemt