hits

Jula midt i hjertet

 

Jeg fikk meg ny genser, Erik Bye-bok, flere bøker, varmt til å ha under på treningsturen, noe vin, Liverpool-skyline til å ha på veggen, konfekt og masse annet som blir satt stor pris på.

Ny genser. Fra Bodil. Så fin!

 

Julekvelden er et eventyr. Som kan skrives om på så mange måter. Aller best blir det når vi starter i kirken med juleevangeliet, sang og kloke og gode ord fra Helge Storset. Jeg satt der sammen med Gudrun og Signe på til sammen 181 år. To friske damer som ble med oss hele kvelden. Som holder humøret oppe, selv om noe skranter her og der. Jeg har mye å lære av dem. Om å sette pris på de små stunder, om respekt, omsorg og gleden av å glede andre. Signe fylte 95 år 22. desember. Bodil skrev så fint om henne på sin facebookside. Så fint bare en hengiven, snill og ærlig datter kan skrive om sin mor. Jeg er stolt over at to så fine mennesker står meg så nær.

Mange pakker. Stor stas for alle!

 

Jeg fikk ikke noe musikk til jul i år. Forståelig nok. Hva skal en stakkar finne på til en som har tusenvis av plater. Som har som hobby å kjøpe plater hele tiden. Men altså; jeg fikk gitt bort mye fin musikk. Heidi Skjerve, Haydn, Markus og Martinus, Iver Kleive, Paul Kossoff og Beatles. Håper det falt i smak. Det var i alle fall godt ment. Noe det aller meste med tilknytning til jula er. God ment. Vi må bare ikke slutte når jula er over. Gode handlinger, omtanke og omsorg bør høre alle dager til. 365 dager i året.

 

Juleselskap i stua.

 

Hver juleaften går jeg ut for å høre stillheten. Den øredøvende stillheten som bare julekvelden kan by på. Ingen biler, ingen å se - bare lys fra julestuer og gatelykter. Og ett og annet juletre. Det er da du kjenner hvor heldig du er, som har denne stillheten ute - og varmen inne du kan gå tilbake til etterpå. I den koselige julestua med folkene du setter så stor pris på. Så kommer det telefoner fra hele familien rundt om. Glade barnebarn som jubler over gaver, en mor som har en fin julekveld med bror Jostein i Karlvika, lille Victoria i skinnende, røde Dr Martens-sko, Ane og Maja i nye kåper fra Liverpool, Christian med sverdet, Andrea med symaskina og det fine bildet av Johannes og lille Ella. For ikke å si Henrik med motorsaga. Som han nå tar med seg i senga.

Johannes og Ella. En storebror i livet.

 

Mine barnebarn er heldige. De har oss. Meg og Bodil. Og et sett flotte besteforeldre på andre siden. Vidar og Ingrid, Rune og Ellen, Jarle og Marit, Bjørn og Hilde og Janne og Harry. Og Frid. Snille og kloke mennesker. Her er det mange som kan hjelpe til på veien framover. Det er ikke alle som har det slik. Verden er ikke snille med alle barn. Ikke med alle voksne, heller. På en juledagskveld tenker jeg at vi alle har et stort ansvar. Vi som kan hjelpe. At vi faktisk gjør det. At vi ikke bare setter av penger til egen pensjon og velferd, men også til dem som trenger noe så enkelt som en skoleplass, litt medisiner, en smule trygghet og omsorg - og noen små tegn på at verden ikke har glemt dem. Jeg husker så godt utsagnet fra en far i Aleppo, Syria: Verden har glemt oss, sa han. En hjerteskjærende melding fra en fortvilet far.

.

Fest ved plommetreet. Vi har 15-20 stamgjester

 

Jeg har gitt mat til småfuglene i dag, også. 15-20 kjøttmeiser er blitt stamgjester i plommetreet. De spiser som ulver. Står på hele dagen. Så har vi spist ribbe, julekaker, dessert, oster og nøtter. Det er fint med jul. Der jeg har tatt en julepause for å skrive dette. Nede i vinylkjelleren. Med Ketil Bjørnstad på platespilleren. Platen jeg fikk i julegave av mor og far i 1973. Åpning, heter den. Bjørnstads debut. Den låter like fin i dag. Er helt klart topp-ti i samlingen min. Signert med hilsen er den, også.

Plata fra jula 1973. Den fineste gaven.

 

Resten av jula blir mye familie, bøker og musikk. Jeg blir bare mer og mer glad i stillheten. Den selvvalgte. Så da får jeg vel gå opp igjen til de andre. Som har bedrevet spill. Og gjør det kanskje fortsatt. Enda en etasje opp sover Ane og Emil. Fornøyde barn som gleder seg over alt det forunderlige som skjer i livene deres. Slik som nå i jula. Et eventyr for liten og stor.

Ole M

 

Gudrun og Signe. Vi er i kirken.

Fine og nyttige og gaver. Takk.

Maja med ny kåpe fra Liverpool.

Svigerfar Karl, kjæreste far Johan og bror Bjørn. Og alle kjente og kjære som er borte. Vi glemmer dere aldri.

Henrik klar for litt skogsdrift!

Johannes, Andrea og Christian venter spent på det som skal skje....

Nisse med glimt i øyet.

Treet. Like fint som i fjor.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Legg meg til som venn

Bosatt på Grøa i Sunndal kommune. Er i overkant musikkinteressert, og har noen tusen vinylplater i musikk-kjelleren min. Er helt på høyden når jeg står på The Kop i Liverpool, og følger ellers nøye med Lyn i norsk fotball. Jobber som kultursjef i den utmerkede kommunen Sunndal. Gift med Bodil, vi har til sammen fem barn og åtte barnebarn. Eks journalist og redaktør.


Kontakt


olemans@hotmail.com


Kategorier



Arkiv




gratisdesign av Tonjemt