Over 800 ute på tur


 

Klokken 21.00 søndag 11. juni er det registrert i alt 824 ulike navn på de 14 Stikk Ut-turene du har å velge mellom i Sunndal. Vi snakker om en folkebevegelse. Om en turglede og en frisklivsbølge vi vel aldri har sett maken til. Og med på kjøpet får man opplevelser av flott natur, ekstraordinær utsikt,  søg fra ei elv som renner forbi, en foss som tar vinteren ned fra fjellet, masse fin fuglesang og ikke minst: Du møter så mange blide og fornøyde folk på turstien. Om det er bratt eller flatt, lavland eller høyfjell. Alle er like blide.


Småbåthavna, en kortreist opplevelse om du går Håsøran rundt.

Og dette gjelder så klart ikke bare Stikk Ut-turene. Med eller uten Stikk Ut-skilt; det jeg har innledet med her har samme gyldighet. Derfor er dette også et luksusproblem for oss som skal velge ut Stikk Ut-turene. Hvilke skal vi velge? Det blir gjerne en kombinasjon av det turgåerne selv har kommet med av ønsker, friluftsrådet sine valg - og det vi i kulturtjenesten har å komme med av innspill. Vi har 14 turer i år. Noen er helt greie og mulig å gjennomføre for alle, også med rullestol. Andre er ikke så tilgjengelige. De finnes noen bratte lier i Sunndal (bare se deg rundt). Derfor er noen turer for den mer erfarne turgåer, men ikke verre enn at de fleste kommer seg fram om man tar tiden til hjelp.


Kongelhjellan - ikke så veldig langt, men fantastisk utsikt mot Fossenes rike.

I dag tok jeg en ettermiddagstur til Vettafjellet. Der har jeg aldri vært før. Der stien til Vollasetra går i sikk-sakk opp lia, tar stien til Vettafjellet deg med rett oppover. En kompromissløs tur. Men du verden for en premie du får når du er oppe. Jeg møtte et turfølge med fremmed dialekt. De var helt over seg av begeistring for turen. «En av de fineste turene. Bare gled deg til du er oppe,» sa en av damene i følget. Og ønsket meg god tur videre. «Takk,» svarte jeg. Og la til: «Bare jeg kommer meg opp». «Det gjør du,» smilte damen tilbake. Jeg tok noen lange skritt oppover den bratte stien, prøvde å ikke puste for tungt - og takket i mitt stille sinn igjen, denne gangen for inspirasjonen.

Vettafjellet. Der nede er Øksendalen.

Stikk Ut-turene er blitt en kortreist turistbølge. Mange farter til nabokommuner, og til kommuner enda litt lengre bort. Noen overnatter og bruker helga til turer på Stikk Ut-kartet. Det høres kanskje litt pompøst ut, men jeg vil da påstå at denne turgleden er med på å sveise regionen sammen, rett og slett fordi vi blir bedre kjent med naboen. Og det er akkurat det som må til for å skape fellesskap. Gode relasjoner, kunnskap om hverandre, begeistring og respekt.


Kraftsenter mellom fjord og fjell.
 

Stikk Ut blir da den rake motsetningen av tvangssammenslåingene av kommuner Sanner og altfor mange andre politikere driver med. Der blir fellesskap konstruert, uten at det finnes grunnlag for det. Hva vet vel eikesdalingene om Midsund? Eller halsanaustingen om Snillfjord? Fellesskap må komme av noe, vokse fram av noe. Da kan det bli sterkt og fruktbart. Derfor mener jeg tvangen som nå er blitt brukt i kommunereformen, er en ulykksalig manøver. Vi får et  nytt kart uten rotfeste i folkevilje, tradisjoner, identitet eller historie.

Da får vi være glade som kan holde oss til Stikk Ut-kartene. De får ingen lov til å tulle med. De er demokratisk satt sammen, slik jeg tidligere var inne på. Nå tok denne bloggen en litt annen retning enn jeg hadde tenkt. Men dette med kommuner som slås sammen med tvang har irritert meg såpass de siste dagene, at det var greit å få sagt litt om det.


Driva ved Brooklyn bro.

Jeg har ambisjoner om mange turer i sommer. Nå blir det travelt på kulturfronten de neste to-tre ukene, det kommer arrangementer på rekke og rad, men litt fjelluft må det ryddes plass til. Og det er der vi har det så fint i Sunndal. Turene ligger og venter på deg rett utenfor stuedøra. Stikk Ut eller ikke Stikk Ut, bra blir det uansett. Jeg kan for eksempel anbefale turstien fra Lauvåbrua og innover mot Hoås. Eller en tur innover til Dalavatnet. Disse ligger i mitt nærområde. Derfor kjenner jeg dem. Slik er det garantert rundt om i alle grender. Der jeg vokste opp, var det i alle fall slik. Tæla, Kvenndalen, Skarfjellvatnet eller Fossafjellet. Flotte turer, alle sammen. Og det var lenge før Stikk Ut.

For husk på; det var ikke Stikk Ut og Friluftsrådet som fant opp naturen. De kom bare opp med dette geniale opplegget som ble en inspirasjon for så mange. Jeg innrømmer det gjerne; hadde det ikke vært for Stikk Ut, hadde det ikke blitt Vettafjellet i dag. Da hadde jeg nok heller valgt noen av de nære og kjente turene her på Grøa.


Bodil nesten oppe på Karihaugen.

 Takk for turen så langt!

Ole M



Jønnstad. Idyllisk sted.

Vollasetra mens det fortsatt var litt vinter der oppe.


Seljebøvatnet, fint ordnet med gapahuk og sti for rullestol.

Åsbrona, en populær trimtur.
 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ole Magne Ansnes

Ole Magne Ansnes

58, Sunndal

Bosatt på Grøa i Sunndal kommune. Er i overkant musikkinteressert, og har noen tusen vinylplater i musikk-kjelleren min. Er helt på høyden når jeg står på The Kop i Liverpool, og følger ellers nøye med Lyn i norsk fotball. Jobber som kultursjef i den utmerkede kommunen Sunndal. Gift med Bodil, vi har til sammen fem barn og åtte barnebarn. Eks journalist og redaktør.

Kategorier

Arkiv

hits