Takk for allsangen!


 

Hva har "Vårsøg", "Fear of the dark", "All right now "og "You'll never walk alone "til felles?

Veldig mye. Det handler om identitet, om å tilhøre flokken, om glede og fellesskap. Ja, om allsang. Om å la det ljome med det nebbet du har. Tørke en tåre mellom verselinjene. Kikke på sidemannen. Se at han eller hun har det like ens. Hvor heldige er vi ikke som får oppleve slike stunder av pur godhet, glede, forventning og fellesskap?

Dette begynte jeg å tenke på i dag formiddag. Etter en drøy uke med store opplevelser sammen med andre, både kjente og ukjente.


På Kleiva. Vårsøg.
 

VÅRSØG: Jeg kan begynne med siste opplevelsen. Lørdag kveld. På Kleiva. Etter to timer med mye bra fra scenen, ikke minst fra nasjonens fremste skald og visesanger, Ole Paus, tonet hele kvelden ut med selveste «Vårsøg». Mesterverket til Hans Hyldbakk og Henning Sommerro.

Jeg kikket rundt meg. Unge folk, født flere tiår etter sangens tilblivelse, sang med. Fikk dette gode draget over ansiktet. «Folk ser så snille ut her oppe,» sa Ole Paus etter at det hele var over. Han hadde selvsagt sett det. Disse åpne og snille ansiktene. Noen blanke øyne. En allsang for bygda alle er så glad i. Jeg også, selv om jeg også har forelsket meg i ei anna bygd, noen mil unna. Jeg tillater meg herved å elske to bygder.


Iron Maiden. Allsang, det også.
 

FEAR OF THE DARK: Forrige lørdag var jeg i Liverpool Echo Arena og opplevde hardrockens allsang. Den litt mer tøffe, med knyttet neve i lufta og en mer skrikende ytring av ordene. Men; vi er på samme planet. Som Vårsøg. Det blir bare en litt annen måte å bli forent på. Sola på Kleiva byttes ut med spotlights, Hennings piano erstattes med dundrende gitarer. Men ansiktene er de samme. Hengivne og betatte av opplevelsen. Jeg så ikke et sint mennerske i Echo Arena. Selv om musikken kan framstå som litt sint og brå.

Men egentlig er Iron Maiden et pent og pyntelig band. Med inspirasjon fra pop og klassisk musikk. Akkurat som i Sigmund Grovens sine komposisjoner. Munnspilleren. En annen glimrende musiker som spilte «Vårsøg» denne Vårsøghelga. Men han spilte også flere egne komposisjoner. Melodiøse toner, harmoniserte med hjertet. Helgas høydepunkt for meg.


Paul Rodgers. All right now.
 

ALL RIGHT NOW: Helt sikkert en ukjent sang for mange. Fra 1970 med gruppa Free. Med Paul Rodgers som sanger. «The voice of rock?n roll». Fra den beskjedne byen Middelsbrough i nord-øst England. Han lagde soundtracket for hele Amerika i 1970. Hele dette store kontinentet sang hans sang. Selv om han kom fra denne beskjedne byen i Europa.

Forrige fredag var jeg og Jostein så heldig at vi fikk oppleve Paul Rodgers i Sheffield City Hall. Mot slutten kom så klart «All right now». Dette geniale verket av en poplåt. Det er da du må se rundt deg. Samtidig som du tar opplevelsen inn over deg. Folk danser, folk synger, hele bygget vibrerer. Paul Rodgers, i sine sene 60, ser ut som en ungdom. I alle fall på avstand. Og det er godt nok for meg.


Anfield. Toppen av livet.

YOU'LL NEVER WALK ALONE: Jeg glemmer aldri første gangen på Anfield. Hjemmekamp mot Birmingham. Jeg ante ikke at det skulle bli så sterkt. Nesten femti tusen personer i allsang. Store, sterke menn med tårer i øynene og skjelvende røst. Herregud for en følelse av felleskap. Bare snille fjes. Akkurat som på Kleiva. Folk som klemmer, folk som glemmer det de holder på med til vanlig. Boblen er total og kolossal. Vi har så godt av slike stunder.

r jeg står sammen med Elias, Synne, Bodil, Ragnhild eller andre som står meg nær der oppe på tribunen på Anfield, synger med der jeg kan, føler jeg meg rett og slett både snill og heldig. Nærmest hyggelig. Slik som på Kleiva lørdag kveld. Med gode venner tett på der oppe i Hans Hyldbakk sitt rike. Dikteren som aldri preget allsangen. Som fant sine egne veier. Men som ga oss disse vidunderlige verselinje i «Vårsøg».

Takk, Hans! Og Paul Rodgers, Garry ande the pacemakers, Iron Maiden, Henning Sommerro, Eivind Groven og flere med dere. Takk for allsangen!

Ole Magne Ansnes


Vi synger. I kor.

Sheffield. Hillsborough. Brødre. Sterkt fellesskap.

Vårsøg. Med Eivind Groven.


Fellesskap i sommeren. Uten allsang. Karlvika.
 

Én kommentar

Bjørn Ove Strand

19.06.2017 kl.18:39

Fin utsikt fra Karlvika. Dere ser rett ned på meg hvor jeg bor hele året. Et paradis om sommeren. Et rævhøl om vinteren som alle andre steder. Tusen takk for morsom lesing.

Skriv en ny kommentar

Ole Magne Ansnes

Ole Magne Ansnes

58, Sunndal

Bosatt på Grøa i Sunndal kommune. Er i overkant musikkinteressert, og har noen tusen vinylplater i musikk-kjelleren min. Er helt på høyden når jeg står på The Kop i Liverpool, og følger ellers nøye med Lyn i norsk fotball. Jobber som kultursjef i den utmerkede kommunen Sunndal. Gift med Bodil, vi har til sammen fem barn og åtte barnebarn. Eks journalist og redaktør.

Kategorier

Arkiv

hits