Alltid blå swix - alltid godt skiføre


 

Før i tiden smurte vi alltid med blå swix. Til nød med lilla. Det var alltid to meter snø og godt skiføre.

Skiløypene lå der innbydende og ventet på oss. Noen hadde gått dem opp før oss. Ingen maskin med belter, bare andre to-beinte med blå swix og Landsem-ski. Vi gikk for å gå langt, gikk for å notere kilometer slik at vi kunne få distansemerket i gull. Vi gikk for diplomer og gul saft i skihytta. Og for kjøttkakene når vi kom hjem. Kjøttkaker med ertestuing.

Så gikk vi for å imponere faren vår. Han var slik en god skiløper. Ingen sprinter, akkurat. Men utholdende. En skikkelig seiging i motbakkene, der vi slet oss oppover motbakkene med påskesola midt i øynene. Bakglatte ski. Alltid bakglatte ski. Faren vår kunne alt, absolutt alt. Nesten alt. Bortsett fra å smøre ski. Der brukte han alltid blå swix. Og som sagt: til nød lilla.


Undertegnede på Fossafjellet for noen år siden.....
 

Til gjengjeld gikk det fort unna hjemover. Det gikk helt forferdelig fort ned fra Strengen og fra Fossafjellet. Med sola i ryggen. Før var det alltid sol på påsketurene. Aldri en gråværsdag. Aldri mildvær. Selv om mai var like om hjørnet. Det var skare og livsfarlig å falle. Falt du, ventet skrubbsår og tapt ære. Kanskje en brukket stav. Men det var ingenting mot den tapte æren. Den tok det tid å vinne tilbake. Staver kunne kjøpes. Da som nå.

Jeg velger å huske at påskene var slik som dette, som akkurat beskrevet. Men det er mulig det var noen nyanser, noen mildværsdager, noe regn og en påske eller to uten snø. Men det er fortrengt. På 60- og 70-tallet var  aldri slik som i dag, 10. april 2017. Med regn og vind og bare bakker. Krokuser som taper for uværet, hestehov som lurer på hvilken verden de er kommet til - og noen kvitveiser som bare vil tilbake til der de kom ifra.

Men det skal bli bedre. Påskeværet skal bli aldeles utmerket. Og jeg har ikke tenkt å gå en meter på ski. Ikke en millimeter. Jeg har lagt opp for i år. Og kanskje for neste år, også. Jeg vet ikke.  Men alvorlig talt; det finnes helt sikkert skiføre der oppe et sted. Mellom fjellhytter og topper på over tusen meter. Der appelsiner og flott utsikt kan nytes. Der bilder kan sendes ut til folket. Derfor skal jeg være føre var. Og legge ved noen bilder fra Tæla. Med Sula i bakgrunnen. Det karakteristiske fjellet. 1318 meter over havet. Høyt i Surnadal. Ikke så høyt når den betraktes fra Sunndal, min nye hjemkommune, der fjellene gjerne rager mye høyere.


Vidunderlige minner fra fjellet!
 

En gang for mange år siden, det må ha vært sånn cirka midt på 90-tallet, tok jeg og ungene en tur opp på Tæla. Midt i fineste skiføret, mitt i hjertet av de største ski- og naturopplevelsene. «Jeg husker den turen,» sier Gunn Heidi når jeg sender henne bildene. Det liker jeg å høre. Vi slet oss opp bratta fra Kvendbø, kom opp i bedre terreng - for til slutt å ende opp i verdens fineste skiterreng på Tæla, mellom Kvendbø og Nordvik. Der oppe er motbakkene slake og lange, der har broren min hytte på tuftene av den gamle sætra vår, der har vi utsikt nedover mot verden på Kvanne og Vågbø, går du oppover på Fossafjellet ser du til og med Neslandet og Drøpping. Og snur du deg, ser du havet der ut. Fossafjellet er ikke høyt, 789 meter over havet, men det er ikke det som teller. Utsikten er enorm og befriende.


Utsikt fra Fossfjellet. Mot Surnadal og resten av verden.
 

Det er ikke så mye som kan overgå en flott turopplevelse. Med eller uten ski. Om det er Flånebba eller Strengen, Fossafjellet eller Trolltind. Jeg vil påstå at jeg har hatt noen av mine beste og sterkeste opplevelser ute i naturen. Oppe på fjellet, langs stiene i dalene, i vedskogen, ved tømmerlunden, ved elvene, i kulturlandskapet ved hjemplassen min. Eller ute i fjordene. Sterke opplevelser, gode minner, ikke minst om folk som har betydd mye i livets gang.

God påske, alle sammen.


Ingen har gått opp løypene før oss.... Gunn Heidi og Linn Bente

Fra Fintenkjarplassen
 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Ole Magne Ansnes

Ole Magne Ansnes

58, Sunndal

Bosatt på Grøa i Sunndal kommune. Er i overkant musikkinteressert, og har noen tusen vinylplater i musikk-kjelleren min. Er helt på høyden når jeg står på The Kop i Liverpool, og følger ellers nøye med Lyn i norsk fotball. Jobber som kultursjef i den utmerkede kommunen Sunndal. Gift med Bodil, vi har til sammen fem barn og åtte barnebarn. Eks journalist og redaktør.

Kategorier

Arkiv

hits